Bjørnar Berntsen

Jeg er et produkt av min tid, født på slutten av åttitallet, og vokste opp i de frie nittiårene. Godene jeg har nytt godt av i mitt liv, har jeg lenge visst at jeg ikke kan ta for gitt. Familien min kommer fra små kår. At jeg har hatt det så godt som jeg har det, skyldes at både mine oldeforeldre, besteforeldre og foreldre har foretatt en klassereise gjennom sine liv.

Klassereisen til mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde ikke vært mulig, om det ikke hadde vært for arbeiderbevegelsens innsats for arbeidernes rettigheter og Arbeiderpartiets bevisste politikk for å få etablert en velferdsstat.

Samtidig er jeg født tidlig nok til at jeg rakk å bli voksen før kreftene i samfunnet fikk ungdoms liv til å bli sammenhengende rekke konkurranser.

Hele livet har jeg hatt sterk rettferdighetssans og blir lett irritert når jeg opplever noe som urettferdig. Denne rettferdighetssansen har gjort at jeg mener at folk skal få muligheten til å utnytte sitt potensial, uavhengig av hvem de er. Det er eksempelvis ikke lommeboken til foreldrene dine som skal avgjøre om du kan ta utdanning i Norge. Det skal vi som fellesskap sørge at du får muligheten til.

Jeg er også opptatt av at vi som fellesskap skal stille opp for de som er så uheldige at de enten som følge av sykdom eller skade, ikke kan bidra i arbeidslivet lenger. Så skal de som kan jobbe bidra i arbeidslivet, og få muligheten til det.

Som sosialdemokrat er jeg opptatt av at vi skal bruke politikken aktivt for å skape det samfunnet vi ønsker oss. Det innebærer at vi som enkeltmennesker må tåle at det offentlige legger føringer som har påvirkning på våre liv. Jeg er imidlertid ganske sikker på at det er bedre at det offentlige legger disse føringene enn det et mindre regulert marked ville gjort.

Sammen skal vi holde markedet unna primærtjenester innen helse og skole, for å sikre at alle har lik tilgang til disse tjenestene, uavhengig av hvem de er. Likevel skal det være rom for innslag av private tjenester som skal kunne fungere som et supplement til offentlig skole- og helsetilbud.

Jeg mener at vi ikke skal ta mål av oss mindre enn at vi skal løfte de som har mindre ressurser i dag, slik at også de minst skal kunne nyte de samme godene som meg. Derfor er jeg sosialdemokrat.